Allerede i starten for vi inntrykk av at Halim er har en sterk nasjonalfølelse og opptatt av hjemlandet sitt, Marokko. Halim mener at utlendinger ikke skal integrere seg for mye, men heller være opptatt av hvor man kommer i fra. Derfor blir han sint når skolen kutter ut morsmålundervisningen på skolen. I og med at han er født oppvokst i Sverige så snakker og skriver Halim flytende svensk, men uansett snakker han ”kebabsvensk” for å bevare det arabiske i det svenskesamfunn og skape sin egen identitet.
Dalanda er en gammel dame Halim pleier å snakke med. Hun lærer han om den arabiske kulturen og Halim sluker alt han hører. Han gjør alt for at faren skal gjøre det samme, men faren er allerede integrert. Halim misliker at faren har integrert seg fordi han vil at han ikke skal glemme sine røtter, derfor kjøper han parabol tv sånn at faren kan se på arabiske kanaler.
Boken er skrevet som en dagbok som tilhører Halim. Så om vi leser boken forstår vi godt hvordan Halim prøver å være en han ikke er. Han prøver å være en utlending, men han er på en måte "alt for svensk". Faren hans hjelper han heller ikke og er imot "integreringsplanen" til Halim. "Integreringsplanen" går ut på at ingen utlendinger skal glemme sine røtter.
Skrevet av Amalie og Frida
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar