Min mor er opprinnelig fra Gøteborg i Sverige. Min far er opprinnelig fra Florø i Norge. I løpet av mine leveår har det alltid blitt snakket blandet med forskjellige språk og dialekter. Like vell har jeg endt opp med oslodialekten. Både det skriftlige og muntlige språket mitt blir veldig preget av det svenske mamma snakker. Jeg kan i flere tilfeller si et svensk ord og ikke huske hva det er på norsk. Det har også oppstått problemer i nynorske tekster jeg skriver. Der blir det skrevet på bokmål, sidemål og svensk uheldigvis.
Pappas flyttet fra Florø men har forsatt bevart dialekten, men like vell klarer han ikke å lære det bort. Når vi er på besøk hos familien hans blir dialekten min mere endret. Det påvirker veldig! Vi er oftere hos foreldrene til mamma i Gøteborg. De snakker svensk og syntes det er vanskelig å forstå norsk. Derfor snakker jeg svensk da. Jeg kan fort endra om fra svensk til norsk. Jeg har også en tykk L, dette kommer av det at jeg har snakket svensk. De snakker jo med tykk L på Østlandet, men jeg har ingen familie eller noe som helst som kunne påvirket språket mitt.
Flere har kommentert på at jeg banner på svensk og de vi besøker i Florø syntes de det er veldig fascinerende å høre meg snakke. Alt i alt vil jeg si at det er for det meste min mor og far som har påvirket språket mitt.
